På Taraldrud er bonden halvt dansk, og det har satt spor. En saftig gåsesteik er selvskreven på julaften, og hvert år samles gode venner til feiring av Mortensaften i november. Den viktigste dagen i året for en gåsebonde! Langbordet dekkes, og stemningen står i taket når gåsaserveres. På Mortensaften nytes gåsa alltid på tradisjonelt vis, som helstekt og med klassisk tilbehør som rødkål, og glaserte poteter. Men også andre danske særegenheter har inntatt gården, og bonden er ikke fremmed for å forsøke seg på både sprengt, og røkt gås hvis

anledningen byr seg.

 

- Men favoritten, hvis vi bare skal velge en, er helt klart confiterte gåselår. Når man confiterer bakes lårene i fett i ovnen i lang tid, og smakene som utvikler seg er helt fantastiske, sier Camilla. - Og har du rester av ferdig confitert gås stående i kjøleskapet, er et nydelige måltid aldri langt unna. Risotto med gås har blitt en restefavoritt her på gården!

 

Men at det var akkurat gås de skulle ende opp med på Taraldrud var ikke like selvfølgelig. Camilla må innrømme at hun ikke var særlig begeistret da Kjartan en dag kom hjem med tre gåsunger han skulle fôre opp. Men da de senere fikk muligheten til å være med i et prosjekt for å redde Smaalensgåsa, en gås med røttene i Østfold, grep de likegodt sjansen. Sammen med to andre gårder har de gått sammen om å starte opp en kommersiell produksjon av den gamle landerasegåsa. Gjennom foretaket Smaalensgås fra Østfold arbeider de sammen mot en felles målsetning om å skape et kortreist og bærekraftig produkt. Hver gård har sin egen historie og identitet, og sluttproduktet kan spores direkte tilbake til den enkelte produsent.

 

- Det er morsomt å jobbe med Smaalensgåsa på flere måter, sier Camilla. ”For det første kjennes det viktig å kunne være med på redde en sårbar og kritisk truet rase, slik Smaalensgåsa er. Å gjeninnføre gåsa på matbordet er eneste mulighet til å få etablert en ny bærekraftig stamme, og det er derfor vi arbeider etter mottoet: Spis eller forsvinn!

 

For å få flere til å sette gås på matbordet igjen, har de arbeidet mye med å formidle egenskapene til den flott råvaren, og ikke minst hjelpe kundene med forslag til hvordan de kan få frem alle de gode smakene hjemme på sitt eget kjøkken. Gjennom prosjektet ”Fra Oldemors kjøkken” har de hentet fram oppskrifter fra gamle kokebøker. Med hjelp av legatmidler fra Norges Vel har de søkt i historien til Smaalensgåsa og tilpasset oppskriftene til dagens kjøkken, slik at flere kan få øynene opp for delikatessen.

 

- På oldemors kjøkken ble det tilberedt mye gås, og det er ikke tilfeldig at vi har lett oss tilbake

til kunnskapen nettopp våre oldemødre hadde når vi har fordypet oss i gåsas vidunderlige verden. Oldemor visste sannelig hvordan man skulle håndtere ei gås, både når det kom til slakting og tilberedning. Hun visste hvilke teknikker hun skulle bruke for å få de gode smakene til å vare langt utover vinteren, og hun var en mester i å sørge for at ingenting gikk til spille. Confiterer du for eksempel gåsa slik oldemor gjorde, får du alltid et mørt og godt resultat, sier Camilla.

 

Men der teknikkene fortsatt er gjeldene, er det ikke alle oppskriftene de har kommet over som egner seg like godt i dag. De færreste vil nok for eksempel sette i gang med å lage den ikoniske retten fugl i fugl i fugl en ettermiddag etter jobb. Mer overkommelig for de fleste er nok den forenklede varianten, fugl på fugl på fugl. Et sommerlig grillspyd, mer tilpasset nåtidens hektiske hverdag. Og det er slik Camilla har arbeidet med oppskriftene. Hva kan gjøres enklere? Hva vil fungerer i vårt hektiske dagligliv der middagen må på bordet innen 30 minutter?

 

- Gjennom prosjektet har det blitt enda tydeligere at det er viktig å ta vare på de gamle tradisjonene og fortelle folk om den unike råvaren vår gjennom historiefortelling. Visste du for eksempel at nasjonalretten vår, fårikål, egentlig startet som gås-i-kål?, sier Camilla.

 

Fordi de tar hånd om alle deler av produksjonen selv, syns paret arbeidet med Smaalensgåsa er spesielt givende.

 

- Det kan til tider være en bratt læringskurve. Men jeg syns at vi klarer oss bra, og på tross av noen skjær i sjøen er vi på vei mot noe, og det kjennes godt, sier Camilla.

 

På Taraldrud har de en liste med faste kunder hvert år, og det meste av salget skjer direkte fra det lille gårdsutsalget på gården. I tillegg leverer de til utvalgte restauranter.

 

- Kundene som kommer hit i gårdsutsalget er opptatt av hvordan dyrene har hatt det, og det å komme ut hit er en del av selve opplevelsen. Vi forteller gjerne historien rundt den unike gåsa vår, og det er hyggelig når kundene kommer tilbake år etter år, sier hun.

 

Det er liten tvil om at Camilla og Kjartan er genuint opptatt av mat, og særlig den lokale maten. I tillegg til de ulike prosjektene på gården arbeider Camilla med å markedsføre reiselivet i regionen, og er styremedlem i en mat- og drikkeforening som arbeider for å skape omdømme og synlighet for lokal mat og drikke i Østfold. Og som mange andre i den lille grensekommunen ønsker de å gjøre en innsats for bygda si

 

- Vi er særlig opptatt av at bygda vår skal være en levende og utviklende bygd, så når vi for noen år siden fikk ideen om å etablere et utsalg for lokal mat og drikke på Ørje, sammen med en annen gård i området, kunne vi ikke la være å prøve.

 

- Matfatet har blitt akkurat slik vi så det for oss. Her kan lokale bønder selge sine varer, og det har de siste årene gitt mange synergier og gode samarbeid mellom produsentene. Her skal vi alle trives og bo, og da er det viktig å bidra til å holde liv i bygda, sier Camilla.